Emosjonell Gråt

Det at et lite barn gråter, trenger ikke alltid relateres til primære fysiske behov som sult, kulde, trøtthet eller våt bleie. Enkelte ganger kan det være at barnet gråter av følelsesmessige og emosjonelle grunner. Dette er en måte hvor barnet kan uttrykke negative følelser, og frigjøre oppsamlede spenninger. Det er viktig at vi som foreldre her tar oss tid til å lytte til barnet som gråter og aksepterer gråten. I dagens samfunn er det mange som føler seg utilpass når deres eget barn gråter. De hysjer, leter desperat etter en smokk de kan dytte inn i barnets munn, blir flaue og ber om unnskyldning, blir stresset og tar med seg barnet vekk. De er redde for hva ander tenker om de. Dette har bl. a ført til en unaturlig distanse mellom foreldre og barn, da følsomheten for å lese barnets tegn og signaler har blitt redusert.

Det er viktig å vite at barna trenger å bli sett og hørt. De trenger respons som kan hjelpe dem å finne veien gjennom den ukjente verdenen. Det er når vi virkelig lytter til barnet og besvarer gråten på en imøtekommende måte, at vi fyller deres følelsesmessige behov. Barnet føler seg sett og hørt, verdifullt og respektert akkurat som det er. Dette vil gi barnet større selvfølelse, og hjelpe det til å føle seg trygg og til å kunne slappe av.

Grunnleggeren av IAIM, Vimala McClure, har kommet med et forslag hun kaller for trestegsmetoden, som bare er en av flere muligheter man kan gjøre hvis gråten skyldes følelsesmessige grunner og ikke fysiske grunner. Det er at man først skal ta et langt, dypt åndedrag og slappe av. Prøv deretter så å legge til side egne reaksjoner og følelser, og tilslutt prøv å knytte deg til barnet og få øye kontakt med det. Hvis barnet unngår dette, så legg varsomt og bestemt hendene på barnets kropp og la deg formidle at du gjerne vil høre hva det har å si. Bli hos barnet, vær avslappet og lydhør. Lytt og svar gjennom og observere barnets kroppsspråk, og se på barnets munn og øyne. Når du er sikker på at barnet kjenner seg hørt og fått sagt det meste av det den ville, er det fullt lov til å trøste det ved å vugge det, reise seg opp å gå omkring, eller klappe og stryke på barnet for å hjelpe det til å roe seg. Barnet vil kjenne seg lyttet til, respektert og verdsatt og det vil skape mer tillit. Barn som har fått gråte ut og blitt positivt imøtekommet, vil bl.a sove bedre og dypere etterpå.

Altså er det viktig at vi som foreldre blir bedre på å ta oss litt mer tid til å lese barnets tegn og signaler, og møte de på en positiv og tilfredsstillende måte. “Jeg er her, jeg kan se at du har det vondt, og jeg vil gjøre alt jeg kan for å hjelpe deg gjennom dette her“. Vær der for barnet og støtt det. Dette vil være med på å styrke samspillet og kontakten mellom dere.

Daglig massasje av ditt barn, kan være et viktig hjelpemiddel, da det vil hjelpe deg til å holde kontakt med ditt barns kroppsspråk og ikke verbale signaler.